MÅL!!!

Mål ja. Det kan ha flere betydninger.

Jeg har tidligere skrevet om mitt forhold og erfaringer vdr det å sette seg mål, og det å oppnå dem. 

I dag skal jeg skrive bittelitt om en annen type mål.

 

 

Min sønn er med i det lokale fotballaget, noe jeg synes er veldig hyggelig, særlig fordi det er noe han velger å være med på selv, og som han for øyeblikket har stor glede av. De har, så vidt jeg har fått med meg, ikke vunnet EN kamp på de årene han har vært med, derfor synes jeg det er ekstra stas at gutta forstsatt synes det er morro å være med. Det sier kanskje litt om det lokalsamfunnet gutta på laget kommer fra. Samholdet i bygda. Solidaritet osv. 

Tenk deg å gå på banen å spille mot fremmede lag, og vite at du skal tape for n'te gang?? Og allikevel glede seg. FANTASTISK. Da snakker vi spilleglede på et annet plan enn man tradisjonelt tenker. Heia!!

 

 

Og som jeg også har vært inne på tidligere, så har jeg ikke det minste peiling, eller interesse for fotball. Men å se disse gutta smile etter endt nederlag, gjør meg varm om hjerterota. Det er mange måter å være en god trener på. TAKK!

Vel. I forrige uke. La treneren ut en post på FB, der han lurte på om noen kunne hjelpe klubben med å montere ett par fotballmål. Jeg tenkte at: DET skulle jeg vel klare, uten å ha innsikt i spillets intrikate regler og hierarki. Jeg fikk nemlig litt småangst i sommer, da jeg fikk i oppgave å tegne opp nye merker på banen, som dugnadsjobb. Svelg. Hvordan skal dette gå? tenkte jeg, og prøvde så smått å få byttet dugnadsoppgave til f.eks plenklipping. Men jeg tror ikke folka heeeelt skjønte hvor skoen trykket, og jeg ble kastet ut i uvitenheten. Enden på visa, var at jeg møtte opp. Fikk en rask innføring i merke-maskinen. En klapp på skulderen. Og sett i gang. 

 

 

(Slik så det ut før jeg skulle begynne. Ikke mye å gå etter :-)) 

 

Gikk helt fint det. Det var nemlig akkurat såpass igjen etter den gamle merkingen, at jeg jukset meg til å anta sånn cirka hvor strekene skulle gå. 

Ny lærdom. Bare å ta med seg videre!

Så var det disse måla som skulle settes sammen da. Jeg kom litt etter at de to andre hadde møtt opp, og ble stående noen sekkunder å lure på hvor MIN plass oppi alt dette skulle være. MEN IKKE NO PROBLEM. Hyggelige folk vettu! Heldigvis har jeg skrudd inn ett par skruer før, og tok fatt på oppgaven. Jeg er som kjent heller ikke den som er vant til å jobbe med flest kollegaer i hverdagen, så gruet meg litt til den biten. Men nok en gang. Med hyggelige folk, får en til det meste. Sosialt var det også. Tror det sosiale barometeret mitt har fått et par tall til på skalaen denne uken, etter å ha jobbet på et større filmsett med over hundre aktører på både mandag og tirsdag, pluss da denne litt mer intime sosiale greia med fotballmålene i går. Av disse to hendelsene, vil jeg vel si at "bromance" situasjonen i går med målene var å foretrekke. Merker nok en gang at jeg ikke er et flokkdyr.

 

 

Priser meg lykkelig for at jeg har mulighet her i livet til å bo i et så fredelig og trygt lite samfunn som her. Et samfunn som har både hjerte og ressurser til å ta seg av folk av alle sosiale lag og samfunnsklasser. STOLT er jeg!

Klem DM

 

(PS: Postet med "velsignelse" fra gjeldende trener ;))

(Photocredit: Roger Hansen) 

 

#fotball #samfunn #samhold #trening #nærmiljø #familie #barn #ungdom 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Don Matteo

Don Matteo

42, Fredrikstad

Anekdoter og røverhistorier, basert på hverdagslige hendelser.

Kategorier

Arkiv

hits